Den alternative energikommisjonen krever at regjeringen tar strukturelle grep for å løse strømpriskrisen

EU har varslet krisegrep i forhold til de uakseptable energiprisene i Europa. EU-kommisjonens president sier at dagens markedsstruktur ble utviklet under  annerledes omstendigheter og til andre formål.

I denne sammenheng ber Den Alternative Energikommisjonen om at Regjeringen tar kraftfulle initiativ overfor EU og Storbritannia for å løse de grunnleggende struktur- og systemfeilene. Dette er nødvendig for å gjenopprette et prisnivå der norsk vannkraft er et velferdsgode for norske husholdninger og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Egne strukturelle tiltak er mulig også i Norge, ref tiltakene som gjennomføres i Frankrike.

Følgende tiltak må gjennomføres:

1. Frikobling av norsk vannkraft fra det europeiske frie energimarkedet.

Begrunnelse:

Norsk vannkraft er unik med sin magasinkapasitet som utjevner nedbørsforskjeller. Den skiller seg så grunnleggende fra de øvrige energikilder i det europeiske markedet at dette er grunn nok til å kreve en slik frikobling. Norske vannmagasiner kan ikke fylles opp med tankbiler.

I tillegg kommer at selv med en maksimal eksport av norsk vannkraft, som i 2021, utgjør denne under 1% av Europas samlede elektrisitetsforsyning. Bare økningen av eksport av norsk gass til Europa i 2022 er 6 ganger høyere enn den norske eksporten av vannkraft i 2021.

Overskuddskraft kan selvsagt eksporteres når behovet i det norske markedet er dekket.

2. Ta tilbake statlig styring over kraftomsetningen.

Begrunnelse:

Som følge av Energiloven ble Statnett Marked AS etablert i 1993 for å være omsetningssentral for norsk kraft, senere kalt kraftbørs. Senere er kontrollen over både den fysiske og finansielle kraftbørsen overlatt til internasjonale kommersielle aktører. Dette har igjen skapt et marked for et unødvendig ledd i verdikjeden, strømsalgselskapene, som ikke tilfører noen verdi.

Staten må ta tilbake styringen over kraftomsetningen. Dette kan skje enten gjennom et tilbakekjøp av kraftbørsene eller andre økonomiske tiltak, eller gjennom legale tiltak. I denne sammenheng må det også avklares om det i avtalene om salg av disse statlige strategiske aktivaene er tatt forbehold om noen form for tilbakekjøp, og om hvordan Statnett har forankret salgene hos overordnet myndighet.

3. Sikre statlig styring med strømmen i utenlandskablene, særlig i de nye kablene til Tyskland og UK.

Begrunnelse:

Med eksisterende avtaler er kontrollen over hva som skal eksporteres og importeres av kraft fra og til Norge fullstendig overlatt markedsaktørene. Dette er uakseptabelt i lys av de norske statlige investeringene i kablene. Det er også uakseptabelt når forutsetningen er så dramatisk endret, og når det viser seg at priseffekten av de nye kablene er så vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da beslutningene ble truffet.

Avtalen med Storbritannia kan sies opp med ett års forvarsel. Avtalen med Tyskland åpner for reforhandling i tilfelle betydelige ulemper kan påvises.

Norge skal fortsatt delta i mellomlandsforbindelser som sikrer gjensidig utveksling av kraft, men statlige organer må ha kontroll med hvordan denne utvekslingen skal fungere, slik avtaleverket var utformet opprinnelig.

4. Disse tiltakene skaper grunnlag for å reetablere et prisregime for norsk vannkraft brukt i Norge basert på de reelle kostnadene for å produsere og transportere kraft, med nødvendige tillegg for investeringer, reinvesteringer og oppgraderinger og med eventuelle tillegg for å stimulere til energiøkonomisering.

Et kostnadsbasert prisregime vil sikre transparens og forutsigbarhet både for produsenter, netteiere og forbrukere, som var en grunnleggende forutsetning for Energiloven. I Norge er strøm et nødvendighetsgode som ingen skal kunne ta urimelig fortjeneste på, og en avgjørende konkurransefaktor for næringslivet.

5. Disse tiltakene bygger på de betingelsene som et flertall på Stortinget la til grunn for samtykke til EUs tredje energimarkedspakke, signert 20.mars 2018. Vi formoder at Regjeringen avga de formelle erklæringene overfor EU/EØS som gir uttrykk for disse grunnleggende prinsippene.

Avtalen ble inngått for å ivareta nasjonale interesser innenfor rammen av EØS.

19. september 2022